I går fylte jeg tjueen år, og selv om jeg ikke fikk reist hjem til foreldrene mine ble det en veldig fin helg. Fantastisk fin, faktisk. Jeg pleier å si at gaver ikke er så interessant lenger, men det er selvfølgelig løgn. Jeg fikk en flatskjerm av foreldrene mine (jeg er ikke spoiled brat, jeg bor alene på en liten hybel så føl med meg). Av onkelen til faren min (som bor rett over veien) fikk jeg en dvd-spiller, nå kan jeg bruke all tiden jeg kunne brukt på studier til å se filmer jeg allerede har sett mange ganger før. Av Bård fikk jeg The Who-kopp (glad-sukk), Black Books på dvd (glad-sukk), Tom Waits sitt mesterverk
Closing Time på vinyl (iiik) og deilig middag ute på restaurant (love in my tummy). Verdens beste Tone bakte et mesterverk av en kake til meg (jeg er fra meg av beundring, hun kan kake) og i tillegg sørget hun for at badeandsamlingen min økte med fire lekre medlemmer (tre til badet og én til nøkkelknippet). Lørdag hadde jeg en flott kveld/natt med vin, kake, bytur og gode mennesker. Det er ikke så ille med bursdager, egentlig. På lørdag som kommer blir det familiebursdag og flere gaver (det
er gøy med gaver, spesielt når man er student og lever på budsjett).
Jeg føler meg ikke som den vakreste blomsten i blomsterbuketten i dag, så her har dere pynten i vinduet mitt. Rett og slett. Tilbake til tekopp, dyne og bok. Jeg har bare noen sider igjen av Yvain Løveridderen, og gleder meg veldig til å kaste meg over Don Quijote.

Edit: hvordan kunne jeg glemme å nevne at jeg fikk en kjempefin blomst også? Jeg elsker blomster.