I don't belong here and you can't go with me

I'll leave my jacket to keep you warm

Tom Waits er et magisk menneske med magisk musikk.

What's On Your Mind?

Ignorer videoen (hvis du ønsker det, selvfølgelig) og nyt denne vakre låten.


(Takk til kjæresten min som fikk meg til å virkelig høre på Madrugada)

A little hating on my TV screen

I går tok jeg toget til Gjøvik sammen med kjæresten, der ventet pappa på stasjonen. Det er kjedelig å være alene på en bitteliten hybel når man er syk, derfor blir det noen rolige dager på Skreia. Jeg er blitt veldig glad i Oslo (veldig, veldig, veldig), men det er deilig å rømme til Toten for noen dager.
I dag våknet jeg til en gladmelding fra kjæresten;

BLACK LABEL SOCIETY KOMMER TIL NORWAY ROCK!!!

Man kan da ikke være frisk hele tiden

Jeg har lungebetennelse, det er ikke rart formen har vært dårlig i det siste. Nå venter litt av en penicillinkur (to tabletter fire ganger om dagen) og flere late dager under dyna. Heldigvis kan jeg gjøre skolearbeid der også, det er fint å være litteraturstudent. Dessuten skal kjæresten min være her i helgen, og han sier at jeg kan forvente meg å bli skjemt bort. Jeg er heldig.

God helg, og hold dere friske!

Pretty eyed, pirate smile, you'll marry a music man

Jeg har klart å holde meg unna hissig og langvarig sykdom i vinter, men på fredag smalt det. I dag måtte jeg gjøre noe jeg simpelthen hater; holde meg hjemme fra seminar i det ene litteraturfaget. Læreren for seminargruppen må være den flinkeste og mest engasjerende jeg har hatt i noe fag, og i dag skulle vi blant annet gjennomgå Gengangere av Ibsen samt en spennende tekst av Nietzsche. Greit, så har jeg allerede lest Gengangere og essayene er heller ikke umulige å komme gjennom alene. Det er følelsen av å ikke være der. Jobben må også klare seg uten meg i dag (kunne vært interessant å prøve med tanke på at stemmen har lekt gjemsel siden mandag). Det blir i det minste bedre tid til å arbeide med analyseoppgaven som skal leveres i morgen klokken 16.00 *lager en dramatisk svelge/gulpe-lyd).

Dette ble et sutrete innlegg (og ikke minst nerdete). Beklager, her får dere et klipp fra verden fineste film:

Tigerforeldre

Jeg blir rett og slett litt skremt av disse tigerforeldrene. Dere husker kanskje Amy Chua som gav ut boken "Battle Hymn of the Tiger Mother"? Hun mener den eneste rette måten å oppdra barn på er ved å stille skyhøye krav, skape frykt og straffe dem. Det viktigste, mener denne kvinnen, er at barna oppnår suksess og makt.

Hun truet eldstedatteren med å brenne alle kosedyrene hennes dersom hun ikke spilte et pianostykke perfekt. Tilsvarende ble yngstedatteren Lulu nektet toalettbesøk og drikke før hun mestret et pianostykke.

Hun er langt fra den eneste med disse synspunktene, selv om hun riktignok regnes som ekstrem. Tigerforeldre er på mange måter det motsatte av curlingforeldre og helikopterforeldre, som visstnok gjør barna late og fete. Greit, mange er kanskje for late, men hvorfor denne desperate jakten etter suksess og makt? Tigerforeldrene påstår at de har satt seg i en mellomposisjon...for noe tull! La meg sitere noen andre tigerforeldre:

Jeg fikk hele tiden beskjed om at jeg måtte jobbe hardt, og være bedre enn de andre. Å være gjennomsnittlig var ikke godt nok, sier Olav

Hvis barna mislykkes, mister foreldrene ansikt, legger faren Tsu Liang Chen (67) til

Vi forventer en ekstra innsats av barna våre. Selv om de er flinke, sier vi at det er noe som heter å være best av de beste, sier Elise Chen (53), som selv er utdannet informatikkingeniør og jobber i IBM

(link til saken og alle sitater her)

Selv har jeg vokst opp uten press. Friheten har nærmest vært grenseløs, men dette har jeg på ingen måte tatt skade av. Lat og fet er jeg heller ikke, dere skulle bare visst hvor hardt jeg arbeider med både studier og andre ting i livet mitt. Dette gjør jeg for min del, ikke fordi mine foreldre krever at jeg skal være best av de beste. Hvis jeg noen gang får barn skal jeg gi det kjærlighet og frihet til å velge veier i livet selv, men likevel veilede når jeg ser det er på villspor. Oppmuntre til å studere slik at det kan få det livet som passer best og skaper lykke. Ikke suksess og makt. Et barn har ikke bedt om å bli født, derfor er det en selvfølge at det skal få velge hva slags liv det vil leve selv.

8. mars

Gratulerer med dagen, alle kvinner.

Dette er dagen mannfolkene gjør narr av feminister og drar den ene kvinnevitsen etter den andre. Spøk i vei, jeg liker denne dagen.

Vi trenger en dag der vi virkelig reflekterer over livet. Takk til alle som har kjempet og gjort opprør slik at jeg kan studere ved Universitetet og få en god jobb. Takk for at jeg ikke er hjemmeværende i begynnelsen av tjueårene med en unge på hver pupp (og takk for at ingen dømmer meg på grunn av dette). Takk for at jeg kan leve for meg. Takk til Beauvoir! Takk til Woolf! Takk til Ibsen! Takk til alle som har hatt mot til å stå for det de tror på. Dessverre er verden urettferdig, og denne friheten gjelder ikke alle kvinner.

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.

Det ser så flott ut på papiret...

Edit: jeg er klar over at alt ikke er perfekt for oss kvinner i Norge heller, men det tar vi en annen gang.

The Love Song of Alfred J. Prufrock

Time for you and time for me,

And time yet for a hundred indecisions,

And for a hundred visions and revisions,

Before the taking of a toast and tea.

Jada, dere. Nå er jeg i gang med en ny analyse, denne gangen står diktet "The Love Song of Alfred J. Prufrock" av T.S. Eliot for tur. Vakkert verk, veldig sårt.

I skrivende stund tester jeg ut mitt nye vinglass, det er lilla og akk, så nydelig (ingen fare, det er ikke snakk om uanstendige mengder vin). Bilde kommer. En gang.