Majesty

"You were never that all alone"

Little Bird

"En liten fugl trenger luftforandring hvis den skal utvikle sterke vinger for fremtiden"

Bestialitetens historie

Hva skjedde med hjertet til mannen som bærer på så mye hat at han kunne begå disse bestialske handlingene? Myrdet uskyldige mennesker. Så mange mennesker. Tenk at vi lever i en verden der mennesker frykter andre mennesker, med god grunn. Verden er fylt med så mange grusomheter, finnes det lenger et sted man kan føle seg helt trygg?

Jeg var på jobb under eksplosjonen, butikken ligger mindre enn en kilometer fra Regjeringskvartalet. Fikk høre at det hadde gått av en bombe og hvilke store ødeleggelser det hadde medført. Mistanker om dødsfall. Jeg hadde ikke mulighet til å sjekke nettaviser eller andre medier på jobb, jeg var redd. Tre timer senere stod kjæresten utenfor butikken, endelig kunne jeg stenge butikken og komme meg hjem. På vei hjem leste kjæresten og jeg alt vi kom over av oppdateringer på nettavisene. Sykebiler og helikoptre passerte oss, 37-bussen ble brukt til å frakte skadede. Vi leste om Utøya, ble urolige, nye sykebiler passerte oss.

Alle menneskene som sitter igjen med store tap og dype sår, tenk på dem. Fremdeles savner noen foreldre barna sine, uten stort håp om at de er i live. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å miste et barn, få det revet bort på en slik grusom måte. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å være barnet som har mistet moren eller faren sin. Helt ærlig, jeg har fremdeles problemer med å forstå at dette har skjedd.

Episoden føyer seg inn i bestialitetens historie.

One Day

...av David Nicholls

Les den.

Bare les den.

Nå skal jeg kjøpe filmen. Det er sjelden jeg liker filmatiseringer av bøker, men med Jim Sturgess som Dexter og Anne Hathaway som Emma kan det bli en positiv opplevelse.

Er ikke romantikk det herligste i verden?

A, B, C, D - Can I bring my friend to tea?

Jeg var heldig, forkjølelsen ombestemte seg. Nesen er tett, men den holder jeg skikk på med god hjelp fra min venn nesesprayen. Nå drikker jeg deilig te fra Tehuset (navnet er en link). Som ivrig tesamler kan det være en utfordring å velge te, derfor blir det gjerne veldig mange kopper. I kveld skal koppene fylles med Bringebær grønn og Appelsin green:

(dette er ikke snikreklame, men hvis Tehuset ønsker å sponse meg med te skal jeg ikke si nei, altså)

Jeg gjør (nesten) hva som helst for denne koppen:

Bildekilde

Bakgrunnsmusikk i kveld:

The Beatles - A Hard Day's Night

Tom Waits - Closing Tome

Morgenkåpe og en drøss med ugler

Etter lange dager på jobb er morgenkåpen jeg fikk av Bård en liten drøm å krype inn i:

Forkjølelsen sniker seg innpå meg, men hva gjør vel det når jeg har så fine papertissues?

Jeg fikk den av Maren (navnet er en link), søstra til Bård. Ugler er noen flotte skapninger, husker dere ugla jeg fikk av Bård i eksamensgave? Vel, for litt under en måned siden fikk den en liten venn:

Lille-ugle fikk jeg av Caroline (som ble tjue i går, hipp hurra) bare fordi hun er snill og tenkte på meg da hun så den.

Noen ord om Oslo og studentlivet

Oslo? Aldri i verden om jeg skulle flytte dit.
Nå har jeg bodd i hovedstaden i ett år og her trives jeg bedre enn jeg har gjort noe annet sted. Jeg skal ærlig innrømme at det var forferdelig skummelt å flytte. For det første er Oslo et stort sted (jeg kommer fra Toten, selvfølgelig synes jeg Oslo er stort og skummelt). For det andre skulle jeg flytte helt alene, ikke kunne jeg komme på noen jeg kjente spesielt godt der inne i byen heller. For det tredje skulle jeg begynne på universitetet, i 2010 var det 27 600 elever ved denne skolen. Dét er mange elever. Hvordan blir man kjent med noen på et slikt sted? Hvem kunne jeg spørre om hjelp? Hvordan skulle jeg finne frem på et stort campus? Jeg meldte meg inn i en faddergruppe og det ble redningen. En passe stor gjeng med litteraturviterspirer ble kjent og fikk god omvisning av andre- og tredjeårstudenter. Jeg fikk venner og universitetet var ikke like skummelt lenger. Til høsten skal jeg selv være fadder for det nye kullet med unge og lovende akademikere.
Rundt midten av vårsemesteret ble jeg medlem av Filologisk forening og fikk prøve meg som bartender i HF-baren Uglebo. Til høsten skal jeg fortsette med dette og har i tillegg planer om å bidra i tidsskriftet Filologen. Jeg ble advart om at UiO er en skole der det er vanskelig å bli kjent med andre og at man gjerne ender opp ensom. Jeg er egentlig ikke en veldig utadvendt person, men fordi jeg meldte meg inn i faddergruppe og en forening fikk jeg raskt venner og bekjente.
Jeg har klart meg veldig bra alene dette skoleåret, men kveldene og nettene har til tider vært litt ensomme. Kjæresten flytter til Oslo 15. august for å studere, jeg tror de neste årene i Oslo blir enda bedre enn førsteåret. Studentlivet er det beste livet.

Velkommen til Oslo, Jannicke! Jeg vet ikke hvor lenge det er siden vi ble kjent med hverandre gjennom bloggingen, det blir veldig koselig å møte deg.

Hei, bloggen.

Det ser kleint ut, å hilse på bloggen mener jeg. Jeg burde vel egentlig hilse på dere som leser dette innlegget, men det er enda kleinere hvis det ikke er noen som gjør det. Skjønner? Uansett, lenge siden sist. Jeg vil så gjerne blogge ofte, gjerne hver dag. Problemet er at jeg har en pågående konflikt med meg selv, slike konflikter som foregår inne i deg selv er de vanskeligste. Konflikten går ut på at jeg ikke vet hvor mye jeg skal dele på en blogg. Det blir kjedelig om jeg bare skal blogge om musikk, både for dere og for meg. Jeg er ikke spesielt pen og ikke har jeg stil, med andre ord kan jeg ikke berike verden med nok en moteblogg. Det er ingen som sier at jeg må blogge, det er ikke et stort tap for menneskeheten om jeg sletter denne bloggen. Likevel vil jeg så gjerne skrive, fordi, hvorfor ikke?

I dag fikk jeg svar på LIT1303-eksamen, og kan ikke være annet enn veldig fornøyd med dette skoleåret. Jeg fikk B i alle tre litteraturfagene, og det får meg til å smile litt. For å være helt ærlig drømte jeg forsiktig om en A eller to, men hvem gjør vel ikke det?